Tett på nett, med folk fra Fet!

Idag: Lars Aune

Etter en liten pause er det stadig mer etterspurte "Tett på nett, med folk fra Fet!" tilbake. Hva passer vel da bedre enn vår egen "king of rock'n roll", Lars Aune. Mannen som tok mikrofonen under fjorårets avslutning på Fedrelandet og sang seg rett inn i alle juniorenes hjerter. Var det ikke Jahn Teigen, så var det Elvis. Ikke et sete var tørt! Nylig fyllte jernmannen 40år, og det kan være vanskelig å tro for de som har fulgt han de siste årene at kroppen hans holder seg stadig i samme forfatning. Om han minnet om en 40åring da han var 30, eller om han minner om en 30åring nå da han er 40 velger tekstforfatter å ikke analysere nærmere. I forrige hjemmekamp hadde to av Lars sine barndomskamerater inntatt speakerbua på Fedrelandet med passende fotnoter som "Lars er tynn!" og "Aune for Norge!". Vi i webredaksjonen var så heldige å få en nærmere prat med den meget populære 40åringen i en travel hverdag.

I det vi kommer innenfor dørene i Lars sitt hjem i Garderåsen er han i full fart med å forsøke å få ungene i seng. Svetten pipler i panna, og den vanligvis så tålmodige Lars begynner å vise tegn på å miste kontrollen. Det er straks klart for kvalifisering til Champions League på tv, og Lars er en ihuga RBK-patriot. "Nå som Liverpool kun er i Europaligaen er det trøndera jeg setter min lit til" sier Lars med et engasjement i stemmen som er forbausende likt en gammel kjenning som styrer skuta på Lerkendal om dagen. "Høsten blir ikke den samme uten disse lagene i CL", legger Lars til. Før kampen rekker vi å snakke litt med Lars om hverdagen hans i Garderåsen sammen med sin kone og to barn. Her har jeg mang en gang sittet å tittet bort på Marikollen og drømt om å kjøre bakkeløp sier Lars mens han titter ut av vinduet. Selv om han innrømmer at han aldri har vurdert seriøst å gjøre alvor av det. Da jeg var ung var det ingen som var raskere enn meg der jeg spratt opp bakkene i Askim og bare gikk under tilnavnet "fjellgeita". Med årene har jeg beholdt spensten i frasparket sier Lars, noe han beviste til fulle i løssnøen under vinterens Fetiade.

Med barn/ungdom i huset går mesteparten av fritiden med til å følge opp disse, slik en ansvarsfull far som Lars gjør. Han forteller at han er fotballtrener for minstemann, og ellers ivrig tilskuer når det gjelder deres idrettslige aktiviteter. Når ungene har lagt seg forteller Lars likevel at det blir litt tid til "me-time". Jeg er da en mann i min beste alder sier han, og må innrømme at det blir en del pornotitting. I bilen hører jeg på Kongen - nemlig Elvis!!

På middagsbordet er Lars glad i det meste, men står over fisk. Mediumstekt indrefilet med noisettes, smørdampet mais, sopp, løk og "berne" glir rett ned, sier han og sender samtidig avgårde en oppfordring til Egil om hva som bør stå på menyen under årets avslutningsfest. det er heller ikke fritt for at det ryker med noen Ringnespils i hjemmet til Lars. Rett og slett et fantastisk øl, utbryter han. Lur som han er, har han sørget for at produsenten av det flytende "gullet" også er hans egen arbeidsplass. Lars knuger neven, og det er tydelig at det er noe som opprører han. Mømb kan bare prøve å si noe annet, mumler han snurt. Webredaksjonen husker tilbake til treningsleiren i Trysil. Mømb viste tydelig hvor urutinert han er, og hadde tydeligvis ikke vært på fest med Lars før. Av alle ting spradet han inn i hytta med en pose Hansa-øl, som raskt forsvant ut av vinduet. Jeg tror han har lært.. sier Lars stille og tankefullt.

Lars har vært mye på fest, og har også blitt ganske god til det. Jeg har aldri vært fyllesyk, bedyrer han. Men blir kanskje litt ekstra sjenert dagen derpå og kikker væl mye i bakken. Husker vel kanskje ikke alt fra dagen før, sier han. Det han derimot husker veldig godt er dagen han giftet seg. Organisten spilte "Love me Tender" av Elvis, og det var en stor opplevelse da Ann Helen og jeg gikk ut av kirken og hørte denne balladen.

Også på idrettsarenaen har Lars stolte øyeblikk som fortsatt får han til å fryse på ryggen. Lars var a-lags trener i Fet i mange sesonger, og når de endelig klarte opprykket fra 5.div i 2002 var det et stort øyeblikk både for klubben og for Lars personlig. Attpåtil fortsatte fremgangen året etter da de gikk direkte opp i 3.div i 2003 og kronet det hele med en 4.plass i 2004. 2 sentrale spillere fra de gylne årene er også de som innehar kvaliteter som Lars misunner. Frode Sanderlien sin kondisjon. Å følge han på trening er et sant helvete. Skulle tro at noen har lagt penger på'n. 1 mot 1 mot han i 10 sekunder er nok. ellers vil jeg nevne Atle Søgård sin kampmodus. På trening kan han virke slapp, men når det er kamp blir mannen en helt annen. Han vil vinne - og gjør sjelden dårlige kamper.

Som regel er det kun spillerenes kjærester og fedre som dukker opp på våre kamper, sier Lars. Så for å trekke flere folk og få mere liv tror jeg vi må være litt mer hissig og direkte på byen slik at kanskje flere av det motsatte kjønn vil dukke opp? Om vi spiller i 3. eller 5. er det de samme som kommer på kamp. Litt rart dette i Fet. Men flere av oss kunne kanskje klagd litt på forholdene rundt Fedrelandet? Slitent klubbhus, søppel rundt banen, hauger av svarte gummikuler og pukk. Kiosken med ustabile åpningstider. Kommunen bør ta tak her – vise engasjement og legge forholdene til rette for at folk har lyst til å komme til Fedrelandet. Jeg blir dessverre litt flau når motstandere fra både senior og unge kommer på besøk.

Og selv om mye rundt klubben har stort forbedringspotensiale, synes Lars det er flott at vi har et seniorstyre som hele tiden stiller opp. Takk til Egil, Geir, Rune Børje, Kjell.....

Tilslutt forteller Lars at han håper det vil bli arrangert en triathlon-konkurranse for a-lags gutta i Fet. Dette fordi han selv har en fast runde hvor han kjører sine egentreningsturer. Først sykler jeg opp til Årnes sier han, før jeg svømmer Glomma ned igjen til lensene. Derfra jogger jeg bare opp til Garderåsen. Men nå må dere gå sier Lars bryskt. Avsparket er gått på Lerkendal og vi skjønner at her er det bare å skygge banen.