Tett på nett, med folk fra Fet!

I dag: Geir Schjønneberg

Idag skal vi bli bedre kjent med den ene av våre to trenere. Nykommeren Geir Schjønneberg.
Luft under vingene, men har gjenvunnet bakkekontakten.
Overskriften indikerer ikke en person som har vært høyt på strå, gått på en smell og landet med et brak. Derimot spiller den på hans fortid som skihopper. Det kan for noen være vanskelig å forestille seg at vår nye trener har hoppet over 120meter på ski, og i ungdommen har han en 7.plass fra NM å vise til. Ryktene skal riktignok ha det til at det å lande med et brak, det har han opplevd. De som var i Marikollen den aktuelle dagen kan huske en sped gutt, sterk vind og en hopper som ikke bare ble blåst ut av bakken men også utenfor trappen som går ved siden av. Ikke en eneste gjenværende bit av skiene var over en halv meter lang. Vår nye trener er med andre ord en tøffing, og det kan være god ballast å ha i ryggsekken når han skal hanskes med gutta fra Fet.

Idag har han slått seg til ro med en samboer på Blaker, hvor mye av fritiden går med til fotball generelt. Ellers er han ofte på tur til hytta i Hurdal, og også der har han fått installert skikkelig utvalg av tv-kanaler for å være sikker på å ikke gå glipp av noen interessante eller uinteressante kamper. Det beste han kan få servert ved middagsbordet er samboerens fiskesuppe og et glass cola zero. Da koser jeg meg gløgg ihjel, gliser han. Noe sterkere drikke enn cola zero blir det sjelden anledning til. Den kvoten brukte jeg opp i ungdommen, og jeg husker mange søndager da jeg lå med lukkede øyne og håpet "anfallet" skulle gå over.

I likhet med vår forrige gjest i "tett på nett med folk fra Fet" har også Geir et stort minne fra en norsk seier i Melodi Grand Prix. Men da må vi litt lenger tilbake i tid, til 1985 da Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen stod i sine skinnende rosa jakker og sang: la det swinge la det rock'n roll, la det swinge til du mister all kontroll! Dette bringer frem gode minner sier Geir, til tiden da det var jeg som var sjefen på dansegulvene i Rælingen. Spesielt linjene: "La musikken gå, la rytmen aldri stanse. Kan du kjenne at du lever her og nå?" ligger hans hjerte nær. Vi som har vært i garderoben de første treningene har allerede fått høre at det er her og nå og fremtiden som gjelder. Det som har vært må vi legge bak oss, sier han, men vi må ikke bli historieløse for vi må dra lærdom av de feilene som er blitt gjort. Det skal vi gjøre sammen som et lag... Nå begynner Geir å bli veldig engasjert og ordene kommer fortere og fortere. Vi ser oss nødt til å avbryte for at ikke dette skal bli så langt at det fyller opp internet. Noe får vi holde i garderoben sier vi, og spør heller om han allerede har sett noen kvaliteter i laget som han selv savnet da han var aktiv? Har kun sett en trening med ball sålangt, forteller Geir. Men jeg ser at det er mange som har en teknikk som jeg bare kunne drømme om ,og legger til at han var keeper og den gangen han spilte kunne keeperen alltid ta ballen i henda og sprette den så mange ganger han ville. Geir begynner å mimre tilbake om sitt beste fotball-minne; cupgullet (over Vålerenga). Det sitrer enda i kroppen når jeg tenker på det, forteller han og lener seg fremover. Igjen ser vi at han begynner å bli veldig engasjert, og vi ser oss nødt til å hoppe videre med intervjuet.

I og med at vi vet at Geir passer på å ha utstyret(tv'n) i orden, spør vi hva annet enn fotball han liker å titte på? Det svenske dramaet "Så som i himmelen" liker jeg svært godt, svarer Geir. Vi skynder oss å slenge inn et "takk for deet", og kan bare tenke oss til at kontantkortet gikk varmt under første utgave av norske talenter da både Nora Foss Al-jabri var i finalen med Gabriellas song, samtidig som den tidligere Blaker-gutten Mats Weinholdt holdt sin trikseoppvisning.

Som avslutning ba vi Geir fortelle oss litt om hva han mener bør være lagets ambisjoner i 2010?
Vi skal først og fremst ha det gøy! På banen må alle være med og bidra til at vi gjennom defensiv trygghet kan skape underholdene og offensiv fotball. Da vil vi være artigere å følge fra sidelinjen, poengene vil komme og vi kan nå så langt det går. Jeg mener vi bør være å kjempe blant de 4 beste!