Slusene åpnet seg

Ull/Kisa - Fet 7 - 1
Overskriften kunne like gjerne vært en dekkende beskrivelse av sommeren 2010, men er beklageligvis også dekkende for mandagens kamp. Litt uheldige omstendigheter også før start, da flere spillere er halvveis slått ut av influensa. Kudos for å stille opp å gi det man orker. Kampen startet også greit, og Standal burde gitt oss ledelsen etter få minutter.
Etter god jobbing skaper han sjansen på egenhånd, og kommer helt alene med keeperen. Keeperen er kjapt ute, Standal forsøker å legge den over han, men keeper redder. Vi fortsetter med et lite press med enkelte brukbare skuddmuligheter. Likevel er det Kisa som scorer først. En Kisa-spiller i mistenkelig posisjon mottar ballen inne i 16meteren, og får til en avslutning. Vi forsøker å blokkere, men bare nok til at ballen skifter retning, setter Yngve ut av spillet og lander i målet. 1-0, men vi er absolutt med på notene. Frode får ofte med seg ballen på deres halvdel i fin posisjon til å spille frem Skaarer. Men relasjonen er fersk, og det blir bare nesten. Standal er også frisk og kjemper til seg ballen til et par ok muligheter, men også det blir bare nesten. På den andre siden derimot er det ikke nesten. Et innlegg går i en Fet-fot og får en rar bue opp i lufta. Ballen detter ned på 5-meteren der Ola er alene med en Kisa-spiller. Yngve trekker seg tilbake på streken, Ola taper duellen og ballen går i mål. 2-0, dette blir tungt. Men vi har ikke gitt opp håpet. Frode reduserer med en perle av et skudd i en bue over keeperen. 2-1 er pauseresultatet, og vi er nødt til å samle oss mer. De spiller mellom leddene våre og får altfor enkelt spillerom. I tillegg orker vi altfor sjeldent å involvere oss i spillet, men leker gjemsel med egen ballfører. Vi prøver, vi løper og vi flytter bein, men det blir 1 og 1 alene mot overmakten istedet for 11mann i felleskap. Likevel er ikke motstanden bedre enn at trua på å snu kampen fortsatt er tilstede.

Etter en lovende start på 2.omgang kommer Kisa på en overgang. På flere posisjoner ligger vi på feil side av vår motspiller og glemmer at vi må kontrollere rommet mellom spilleren i vår sone og vårt mål. Lars forsøker å redde situasjonen med det som ser ut til å være en strålende tackling. Dommeren peker på straffemerket og Kisa øker til 3-1. Desverre var dette som å stikke hull på en ballong, og lufta gikk ut av laget. De siste 20 minuttene blir sørgelige og vi slutter å løpe. Vi er helt avhengige av at alle 11 bidrar i presset for ikke å bli spilt ut, og mot Kisa som har ny glød etter scoringene blir det flaut. De er i overtall på hele banen, plutselig sitter kombinasjonene og de stormer mot vårt mål gang på gang. Vi er passive tilskuere til stor frustrasjon for de som fortsatt prøver. For det er en knekk for vår stolthet å la det rakne på denne måten. Ikke mindre enn 4mål til setter Kisa og det som lenge var håp om poeng blir tilslutt en sørgelig kveld. En uke til neste kamp, hjemme på kunstgress og en mulighet til å løfte hodet og igjen skape stolte øyeblikk på Fedrelandet.

Laget:
Yngve Rekdal, Andreas Flatebø, Lars Aune, Tony Fetahu, Ola Jahr Røine, Jim Roger Olsen, Atle Søgård, Frode Sanderlien, Gaute Olberg, Fredrik Standal og Andreas Skaarer.
Christoffer Riiser, Kjetil Moren Bråthen og Stian Sæther.

Gule kort:
Frode Sanderlien
Andreas Skaarer

Mål:
Frode Sanderlien 1