Et skritt tilbake

Fet - Eidsvold IF 0 - 2
Vi gikk utpå for å revansjere forrige kamps tap mot Flisbyen. Mange ga uttrykk for at revansjelysten var stor, men det ble med praten fredag kveld. Selv om vi kommer best igang, og styrer oppgjøret er det likevel noe tamt og dødt over det hele.

Vi har også flere muligheter, bl.annet når Christer spiller Fredrik alene med keeper, og når Tony drar seg gjennom men ingen av avslutningene lykkes noe som skulle bli symptomatisk utover kampen. Bevegelsen er altfor lav, og initiativene fremover er halvhjertet. Vi spiller oss enkelt opp på Eidsvolds banehalvdel, men truer altfor sjeldent bak deres forvarere. Likevel får vi også flere sjanser og Tony har et brukbart forsøk på frispark som keeper redder. Den andre veien skjer det relativt lite, før EIF får et gratis frispark helt ute ved sidelinjen. Frisparket lempes inn i feltet, går over alle, og detter ned i motsatt hjørne. 1 - 0 til EIF. Dette burde vært en vekker. En kamp vi har styrt for halv maskin, men nå er vi bak og noe må gjøres for å hente inn dette. Men det motsatte skjer. Det virker som om vi begynner å henge med hodet og flere melder seg ut. Omgangen ebber ut, like tam som den startet. Eidsvold ligger kompakt og godt organisert. De er vanskelige å spille ut, og tar vare på sjansene de får fremover.

Andre omgang starter, og de første fem minuttene kan det se ut til at vi har brukt pausen godt og at vi nå skal vise hva vi er gode for. Men det hele var nok bare et synsbedrag, for snart dør det ut igjen. Fortsatt skaper vi mest, og Atle har et meget godt frispark inn bak muren men keeperen kaster seg så lang han er og får slått unna. Litt senere har vi en corner med masse klabb og babb inne i feltet men EIF for ryddet opp på streken og slipper med skrekken. Det gjør ikke vi. Ut fra ingen ting kommer de seg rundt på venstrekanten og slår inn der EIFs spiss er alene i feltet og tupper inn 2-0 mellom bena på Yngve. Vi sender Aune opp i angrep, og prøver å få situasjoner høyt i banen. Naturlig nok senker EIF seg veldig lavt og alt foregår nå rundt EIFs 16meter. Selv om vi kommer til noen farligheter, er ikke dette vår dag og det ebber ut til 0 - 2.

Kampen er et stort skritt tilbake i forhold til de foregående kampene. Vi forsøker å legge to raske menn på topp for å få større trykk mot motstanderens mål. Likevel blir det tannløst. Flere midtbanespillere melder seg ut og initiativet til å ville ha ball foran ballfører er altfor lite. Da blir det få alternativer og veldig forutsigbart og stillestående. Det er en kollektiv kollaps. Det er viktig at vi nå tar tak i hverandre og hever oss sammen. Vi må ikke tillate lagkamerater å melde seg ut av kampen, men må ta tak i hverandre og jobbe sammen. EIF er minst like dårlige som oss, og med normal uttelling tar vi poeng men vi vet alle sammen at dette er et nivå vi ikke kan tillate oss å prestere på.

Laget:
Yngve Rekdal, Dan Christian Asak, Atle Søgård, Lars Aune, Arild Haavik, Kjetil Moren Bråthen, Jim Roger Olsen, Frode Sanderlien, Tony Fetahu, Fredrik Standal, Christer Johnsen.
Steffan Holterhuset, Robin Nyhus.

Gule kort:
Lars Aune
Kjetil Moren Bråthen
Atle Søgård

Stjerner:
1 stjerne: Dan Christian Asak